Årets julegaver

Det ble ikke tid til å binde julegaver til alle i år. Det var mye å rekke over den siste tiden før jul, så det ble med disse vottene. Håper likevel ingen følte seg snytt;)

Her er et par Møyfrid- votter i "miniatyr". De er bundet i Rauma babyull, og tok faktisk omtrent like lang tid å binde som et par små damevotter fordi garnet er så tynt. Jeg har dessuten brukt trippel teknikk. Ettåringen som fikk dem lar faktisk være å ta dem av, så de vil jeg kalle vellykket, men neste gang må de nok bli bittelitt større.

Det ble også tid til to par vanlige Møyfrid damevotter i Rauma Vamsegarn. De Svarte og røde er litt lengre i vrangbåndet enn de i lys grå og lavendel, men ellers er de like. Begge parene er allerede tatt i bruk, så det lover bra for disse også:)

Vikingvotter for herrer

I det siste har det gått mest i nålebundne herrevotter.

Vottene på de to øverste bildene ble laget på bestilling, mens de brune på det nederste bildet nå befinner seg i gavebutikken på Trondenes Historiske Senter (om de ikke er solgt allerede).

På disse store vottene bruker jeg faktisk et par- tre dager, så det er en ganske tidkrevende prosess, men resultatet er jeg forholdsvis fornøyd med. Det er jo dessuten alltid like spennende når jeg prøver meg på ting som ikke er i min egen størrelse. Både størrelsen og fasongen er forøvrig godkjent av et ekte mannfolk.

Å binde en pulsvante

Jeg møter stadig på folk som er nysgjerrige på nålebinding, og på hvordan det gjøres. Kort kan jeg si at det kanskje minner mer om hekling enn strikking, men man må ta ny tråd etterhvert som man binder.

På bildet under ser man redskapen, Man trenger en tommeltott, og en stor god nål. Min nål er en godt polert bennål som jeg har kjøpt i museumsbutikken på Trondenes Historiske Senter. Det finnes også å få kjøpt nåler i tre i varierende størrelse.

Farger kan man selvsagt velge selv, og det er ikke nødvendig å lage striper som jeg har en forkjærlighet for. Resultatet blir eksempelvis som de pulsvantene med tommelhull som ses på bildene under.