Sist november var jeg så heldig å få en liten nevø. Han har etterhvert blitt overøst med nålebundne klær for å holde ham god å varm.
Av en eller annen grunn har jeg ikke tatt bilde av de minst fire parene med sokker han har fått, men her er i hvertfall bilder av to par bukser.De første buksene passet han bare de første par månedene og var passende nok julerøde. Det er en stund siden jeg laget dem nå, men jeg er ganske sikker på at de ble laget i Mor Åse babyull (fås på Rema).
De neste buksene fikk han nå i sommer, men jeg håper han kommer til å passe dem en stund utover høsten i det minste. Disse små vokser jo så fort! Denne ble laget i Viking babyull.
Ofte når jeg begynner på ting i dobbel teknikk så ender de opp litt mindre enn jeg hadde tenkt, det skjedde blant annet med denne luen i Rauma Finull, som heldigvis passer godt på dukken Mia.
lørdag 29. september 2012
Vikingdrakt
Etter å ha jobbet på to av Barnas Vikingfestivaler i lånt drakt var det på tide å sy seg egen drakt. Jeg gikk så til innkjøp av stoff fra Skaar Tekstil, Nille Glæsels bok "Viking" og satte i gang.
Pyntebåndene har jeg vevet selv. Senere har det også kommet på bånd på serken som henter opp det blå fra båndet på selekjolen. Drakten er flott som en bunad, og har senere blitt benyttet på to 17. mai'er. Brosjen er en kopi av en bronsebrosje som ble funnet i Hårvik i Tjeldsund kommune og kan bestilles fra Sør- Troms Museums nettbutikk. Skålspennene har jeg kjøpt fra TheGrippingBeast.
Dette brikkevevde båndet har blitt sydd på langs nerkanten av selekjolen, mens knestrømpene og vottene har vært nødvendig tilbehør på et par kalde, men artige festivaler. Vottene var de første jeg laget så tomlene er litt snodige, men det er heldigvis en bøyg jeg har overvunnet. Lestene er i Sandnes Toppull, båndene i Sandnes Sisu, mens Vottene er i Dalegarn heilo eller hegre.
Etterhvert nålebandt jeg også et sjal for å hjelpe meg å holde varmen. Det er bundet Dalegarn Hubro.
Pyntebåndene har jeg vevet selv. Senere har det også kommet på bånd på serken som henter opp det blå fra båndet på selekjolen. Drakten er flott som en bunad, og har senere blitt benyttet på to 17. mai'er. Brosjen er en kopi av en bronsebrosje som ble funnet i Hårvik i Tjeldsund kommune og kan bestilles fra Sør- Troms Museums nettbutikk. Skålspennene har jeg kjøpt fra TheGrippingBeast.
Dette brikkevevde båndet har blitt sydd på langs nerkanten av selekjolen, mens knestrømpene og vottene har vært nødvendig tilbehør på et par kalde, men artige festivaler. Vottene var de første jeg laget så tomlene er litt snodige, men det er heldigvis en bøyg jeg har overvunnet. Lestene er i Sandnes Toppull, båndene i Sandnes Sisu, mens Vottene er i Dalegarn heilo eller hegre.
Etterhvert nålebandt jeg også et sjal for å hjelpe meg å holde varmen. Det er bundet Dalegarn Hubro.
En liten edit: Bilde av serken med påsydde brikkevevde bånd.
Brikkeveving
En annen gammel håndarbeidsteknikk er brikkeveving. Denne teknikken brukes som regel til å lage pyntebånd eller belter til drakter, og brukes fortsatt til minst èn bunad. Nå er det neppe mange som lar seg imponere av mine bånd, men jeg legger inn et bilde likevel. Kanskje er det noen som får lyst til å prøve? Det aller første jeg laget er lengst til høyre. Jeg tror alle ble laget i Mor Åse ullgarn eller babyull (fås på Rema).
Båndene i det neste bildet har vært med på vikingmarked, derfor har de fått seg et magebelte med lengde og pris på. Disse ble laget i Rauma spælsaugarn som er èntrådig, det anbefales derfor ikke til brikkeveving fordi det slites lett, men det går altså an å bruke.
Etiketter:
brikkevev,
historical,
iron age,
jernalder,
tablet veaving,
viking,
vikingdrakt
Nålebundne pulsvarmere, og en liten historietime.
Dette er mitt første blogginnlegg.
Som en direkte følge av at jeg jobbet på et museum som formidler historie, og da spesielt vikingtid, ble jeg interessert i å lære meg gamle håndarbeidsteknikker. I de første innleggene kommer jeg til å vise fram tidligere arbeider, både for å ha et lite arkiv til å vise til når folk spør, men også for å vise progresjon.
Mens jeg studerte gjorde jeg nesten ingenting av hverken strikking eller hekling, og jeg er redd mye hadde gått i glemmeboka, de første tingene jeg laget bar derfor preg av at jeg var nybegynner på både den ene og andre måten.
Disse pulsvarmerne i Rosendahl ullgarn fra Nille ble imidlertid en fulltreffer, og jeg bruker dem ofte! Luen ble litt liten, så den koser seg stort sett i skuffen i gangen, når den ikke vises fram til nysgjerrige nålebindere.
Nålebinding er en gammel teknikk som kan spores tilbake til bronsealder. Når eldre mennesker snakker om om "bunningen" sin, så henviser det antageligvis til nettopp denne teknikken hvor man binder med èn nål. Teknikken er mer tidkrevende enn strikking og krever at man tar ny tråd ganske ofte, som ved sying. Men, det har den fordelen at det ikke rakner på samme måten. Dessuten er det ikke like statisk som strikking, noe mine armer liker godt.
Dette garnet er ganske tykt, men jeg har bundet de fleste i dobbel teknikk (med unntak av de blå, som er i enkel teknikk). Dobbel teknikk gir et tettere og strammere resultat enn enkel teknikk, tar mer garn og krever litt mer tid. Det går også an å binde i trippel teknikk, noe som fungerer fint for tynnere garn som lestegarn og lignende.
Som en direkte følge av at jeg jobbet på et museum som formidler historie, og da spesielt vikingtid, ble jeg interessert i å lære meg gamle håndarbeidsteknikker. I de første innleggene kommer jeg til å vise fram tidligere arbeider, både for å ha et lite arkiv til å vise til når folk spør, men også for å vise progresjon.
Mens jeg studerte gjorde jeg nesten ingenting av hverken strikking eller hekling, og jeg er redd mye hadde gått i glemmeboka, de første tingene jeg laget bar derfor preg av at jeg var nybegynner på både den ene og andre måten.
Disse pulsvarmerne i Rosendahl ullgarn fra Nille ble imidlertid en fulltreffer, og jeg bruker dem ofte! Luen ble litt liten, så den koser seg stort sett i skuffen i gangen, når den ikke vises fram til nysgjerrige nålebindere.
Nålebinding er en gammel teknikk som kan spores tilbake til bronsealder. Når eldre mennesker snakker om om "bunningen" sin, så henviser det antageligvis til nettopp denne teknikken hvor man binder med èn nål. Teknikken er mer tidkrevende enn strikking og krever at man tar ny tråd ganske ofte, som ved sying. Men, det har den fordelen at det ikke rakner på samme måten. Dessuten er det ikke like statisk som strikking, noe mine armer liker godt.
Dette garnet er ganske tykt, men jeg har bundet de fleste i dobbel teknikk (med unntak av de blå, som er i enkel teknikk). Dobbel teknikk gir et tettere og strammere resultat enn enkel teknikk, tar mer garn og krever litt mer tid. Det går også an å binde i trippel teknikk, noe som fungerer fint for tynnere garn som lestegarn og lignende.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)