Årets julegaver

Det ble ikke tid til å binde julegaver til alle i år. Det var mye å rekke over den siste tiden før jul, så det ble med disse vottene. Håper likevel ingen følte seg snytt;)

Her er et par Møyfrid- votter i "miniatyr". De er bundet i Rauma babyull, og tok faktisk omtrent like lang tid å binde som et par små damevotter fordi garnet er så tynt. Jeg har dessuten brukt trippel teknikk. Ettåringen som fikk dem lar faktisk være å ta dem av, så de vil jeg kalle vellykket, men neste gang må de nok bli bittelitt større.

Det ble også tid til to par vanlige Møyfrid damevotter i Rauma Vamsegarn. De Svarte og røde er litt lengre i vrangbåndet enn de i lys grå og lavendel, men ellers er de like. Begge parene er allerede tatt i bruk, så det lover bra for disse også:)

Vikingvotter for herrer

I det siste har det gått mest i nålebundne herrevotter.

Vottene på de to øverste bildene ble laget på bestilling, mens de brune på det nederste bildet nå befinner seg i gavebutikken på Trondenes Historiske Senter (om de ikke er solgt allerede).

På disse store vottene bruker jeg faktisk et par- tre dager, så det er en ganske tidkrevende prosess, men resultatet er jeg forholdsvis fornøyd med. Det er jo dessuten alltid like spennende når jeg prøver meg på ting som ikke er i min egen størrelse. Både størrelsen og fasongen er forøvrig godkjent av et ekte mannfolk.

Å binde en pulsvante

Jeg møter stadig på folk som er nysgjerrige på nålebinding, og på hvordan det gjøres. Kort kan jeg si at det kanskje minner mer om hekling enn strikking, men man må ta ny tråd etterhvert som man binder.

På bildet under ser man redskapen, Man trenger en tommeltott, og en stor god nål. Min nål er en godt polert bennål som jeg har kjøpt i museumsbutikken på Trondenes Historiske Senter. Det finnes også å få kjøpt nåler i tre i varierende størrelse.

Farger kan man selvsagt velge selv, og det er ikke nødvendig å lage striper som jeg har en forkjærlighet for. Resultatet blir eksempelvis som de pulsvantene med tommelhull som ses på bildene under.

Siste forberedelser før julemessa

Julemessa rykker stadig nærmere. I morgen torsdag 22. november er dagen.

Alle er velkommen innom auditoriet på UNN Harstad Sykehus mellom klokken 12:00 og 19:00.


Nytt av dagen er at jeg har fått trykket opp merkelapper til produktene mine. Jeg syns de ble kjempefine, en liten trykkleif til tross. Neste gang blir de perfekte!

Ser du feilen?

Votter, luer og pulsvanter ligger klare i kurvene sine, ferdig merket og venter på å få vise seg fram. Ikke minst er jeg spent på om jeg klarer å skille meg ut blant alt strikke- og hekletøyet som garantert kommer til å være representert. For sikkerhets skyld har jeg printet ut noen handouts som gir litt grunnleggende historiekunnskap.

Ellers byr jeg også på noen godbiter som ikke har blitt vist på bloggen før.

Julemesse

Det nærmer seg min første julemesse som utstillingsselger, og Du er velkommen innom for å se hva jeg og de andre har til salgs. Det kommer til å være en glimrende anledning til å handle julegaver med det lille ekstra. Garantert lokalt produsert og kortreist!

Torsdag 22. november mellom klokken 12:00 og 19:00 skjer det i auditoriet på UNN Harstad Sykehus.


Jeg kan tilby luer, votter og pulsvanter med tommelhull i flere forskjellige farger. Alt på disse bildene er bundet i Rauma Vamsegarn og kan vaskes på ullprogram.

Utvalget for herrer er dessverre ikke det største, men her er et knippe votter og skytevanter med tommelhull.

Velkommen innom!

Votter Votter Votter

Like etter forrige blogginnlegg ble jeg kontaktet av en kunde og bedt om å binde intet mindre enn 10 par votter til julegaver! Jeg må innrømme at jeg ble litt stressa, men dette gav meg muligheten til å komme i gang med å forbedre mønstrene slik at votter snart kan komme som ordinær bestillingsvare.

Her har jeg brukt noen av fargene kunden ønsket på damevottene.

Samtidig er jeg i ferd med å forberede meg for en julemesse. Man kan trygt si at jeg har nok å holde fingrene i! Et par av disse votteparene har dere sett før, men jeg syns de gjør seg fint sammen på bildet. Jeg elsker den freshe grønne fargen på paret jeg akkurat ble ferdig med!

Ny farge!

Kort tid etter at jeg lanserte bloggen fikk jeg inn ei bestilling på mine nålebundne pulsvanter med matchende lue, noe som gav meg et spark bak når det gjaldt å perfeksjonere Nordlysluene mine. Dette ble resultatet, beklager bildekvaliteten.

Kunden har gitt meg en meget hyggelig tilbakemelding om at både fargene og størrelsen ble perfekt, så det er godt å høre. Luen er brettet dobbelt på bildet.

Slike tilbakemeldinger gir meg gjerne inspirasjon til å gjøre mer som ligner. Denne gangen har det blitt til intet mindre enn to par votter i samme farge. De er imidlertid bundet i den samme kombinasjonsteknikken som jeg har brukt på de vottene jeg har lagt ut bilde av før, og er noe tykkere enn luen og pulsvantene på bildet over.

Paret øverst på bildet er størrelse Small, mens det nederst er M/L. Garnet er Rauma Vamsegarn.

Votter i plantefarget garn

Ved siste Barnas Vikingfestival som var midt i august fikk jeg endelig tak i litt plantefarget ullgarn som passer til nålebinding. Garnet har blitt farget av islandske Pálina Fanney Skuladottir, og er i fargene lys gul og olivengrønn. Hvilke planter som er brukt kan jeg dessverre ikke si mer om her og nå.

Dessverre fikk jeg litt for lite garn til hele vottene, så tomlene ble i grå Islandsull. Gråfargen passer litt bedre til i virkeligheten enn på bildet. Jeg tenker at grå er en naturlig farge, men kanskje binder jeg nye tomler om jeg kommer over et garn som passer enda bedre?

Disse vottene er også laget i kombinert enkel og dobbel teknikk. Det grønne er bundet med dobbel teknikk, mens det gule er i enkel teknikk, om noen lurte.

Votter og lue i kombinasjonsteknikk

Den siste tiden har jeg fått en forkjærlighet for å blande enkel og dobbel nålebindingsteknikk, Her er et par gode og varme votter jeg har laget i gave til noen. Hysj hysj;)

Det lys grå er i dobbel teknikk, mens det lyserøde er i enkel teknikk. Ved å blande får jeg fleksibiliteten til enkel teknikk samtidig som den doble teknikken drar trådene tettere sammen og gjør votten varmere og tettere enn den ville blitt i ren enkel teknikk.

Jeg har brukt den samme framgangsmåten på luen, men man må være oppmerksom på at dobbel teknikk har en tendens til å "krympe" etterhvert som man kommer et stykke, derfor er det lurt å legge opp litt ekstra i starten.

Dette settet er laget i Rauma Vamsegarn, og fargekombinasjonen er selvsagt mulig å bruke på Nordlysvanter også, om man skulle ønske det.

Nordlysvanter

Nordlysvanter er pulsvanter med tommelhull, også kalt skytevotter. De er laget i Rauma Vamsegarn og kan vaskes på håndvask.

Hvorfor navnet?
Ja, de er stripete, men først og fremst har jeg endt med å kalle pulsvantene nettopp Nordlysvanter fordi de har blitt laget med tanke på Hurtigrutas Nordlysturister som skal stå ute på et kaldt dekk å fotografere nordlyset her oppe i det kalde nord.

Pulsvanter kan brukes til mye mer enn bare fotografering selvfølgelig. Anbefales varmt for notelesing i kalde kirker, til å henge ut klærne på kalde dager, montering av barn i bilstoler, og ellers alle situasjoner der man trenger å ha fingrene fri til tross for at det er kaldt. En venninne av meg bruker de rett og slett på kontoret!

Disse lager jeg på bestilling, de kan også kjøpes i Trondenes Historiske Senters museumsbutikk. Mulige fargekombinasjoner er bortimot uendelige, men bildene viser et utvalg.

Nålebinding er som nevnt i et tidligere innlegg en tidkrevende teknikk, langt mer tidkrevende enn for eksempel strikking. Jeg innser at jeg i de fleste tilfeller konkurrerer med strikketøy i pris, og derfor syns jeg ikke jeg kan ta mer enn nkr. 200,- for dem, til tross for at det ikke akkurat tilsvarer noen god timelønn. Det er likevel litt arti at folk ønsker å ha det jeg har laget. I museumsbutikken kommer momsen i tillegg, så der selges de til en annen pris.

Ønsker du å bestille kan du kontakte meg på e- post ruthst@hotmail.com. Jeg opererer med størrelser fra Small til XLarge, men mål rundt knokene er en fordel. Må pulsvantene sendes i posten kommer porto i tillegg, jeg vil da bruke en forhåndsfrankert konvolutt fra Posten og legge ved faktura på hele beløpet.

Håndarbeidsposer

Håndarbeidsposer får jeg visst aldri nok av. Den første er faktisk laget av avklippet jeg fikk da jeg rundet av serken min nede. Det vises ikke veldig godt på bildet, men man kan så vist skjeldne sømmene i stoffet. Jeg har tro på at vikingene var gode på å utnytte rester. Båndet er av tvunnet ullgarn med glassperler til pynt.

Den neste er ikke akkurat i vikingstil, men den er i hvertfall håndsydd. Dette var noe restestoff jeg rasket med meg fra en stoffbutikk for mange år siden med en vag idè om å sy en kjole av det, det ble aldri noe av. I stedet ble det en fin liten pose. Også denne med bånd i tvunnet ullgarn og en glassperle til pynt.

Pulsvanter og pulsvarmere

En stund etter at jeg lærte meg å nålebinde ble jeg forespurt av Museumsbutikken på Trondenes Historiske Senter om jeg ville selge noe i butikken der. Det tok en stund før jeg kom fram til et garn og mønster jeg ønsket å bruke og hadde tro på. Jeg var opptatt av at fargeutvalget skulle se nogenlunde naturlig ut, samtidig som garnet selvsagt var behagelig å arbeide med.

Noe av det første som kom til mens jeg drev og eksperimenterte var disse pulsvarmerne i Iglo garn fra Europris. De på bildet er i Small og XSmall.

Etter hvert laget jeg også pulsvarmere med tommelhull. Kameraet mitt har dessverre en forkjærlighet for blåtoner, så det lilla blir ikke helt som i virkeligheten. Anbefaler virkelig slike for kalde dager når man trenger fingrene bar. Som for eksempel til notelesing i kalde kirker, til å henge ut klesvasken, eller montere barn i bilstoler. En venninne av meg bruker rett og slett sine på kontoret! Disse er bundet i Sandnes Alfa.

Endelig fikk jeg sansen for å binde striper. De på bildet under er et av de første parene jeg laget, og er bundet i Sandnes Fritidsgarn. Disse må vel kalles en prototype for "bestselgeren" min Nordlysvanten.

Nålebundet baby- og dukketøy

Sist november var jeg så heldig å få en liten nevø. Han har etterhvert blitt overøst med nålebundne klær for å holde ham god å varm.

Av en eller annen grunn har jeg ikke tatt bilde av de minst fire parene med sokker han har fått, men her er i hvertfall bilder av to par bukser.De første buksene passet han bare de første par månedene og var passende nok julerøde. Det er en stund siden jeg laget dem nå, men jeg er ganske sikker på at de ble laget i Mor Åse babyull (fås på Rema).

De neste buksene fikk han nå i sommer, men jeg håper han kommer til å passe dem en stund utover høsten i det minste. Disse små vokser jo så fort! Denne ble laget i Viking babyull.

Ofte når jeg begynner på ting i dobbel teknikk så ender de opp litt mindre enn jeg hadde tenkt, det skjedde blant annet med denne luen i Rauma Finull, som heldigvis passer godt på dukken Mia.

Vikingdrakt

Etter å ha jobbet på to av Barnas Vikingfestivaler i lånt drakt var det på tide å sy seg egen drakt. Jeg gikk så til innkjøp av stoff fra Skaar Tekstil, Nille Glæsels bok "Viking" og satte i gang.

Pyntebåndene har jeg vevet selv. Senere har det også kommet på bånd på serken som henter opp det blå fra båndet på selekjolen. Drakten er flott som en bunad, og har senere blitt benyttet på to 17. mai'er. Brosjen er en kopi av en bronsebrosje som ble funnet i Hårvik i Tjeldsund kommune og kan bestilles fra Sør- Troms Museums nettbutikk. Skålspennene har jeg kjøpt fra TheGrippingBeast.

Dette brikkevevde båndet har blitt sydd på langs nerkanten av selekjolen, mens knestrømpene og vottene har vært nødvendig tilbehør på et par kalde, men artige festivaler. Vottene var de første jeg laget så tomlene er litt snodige, men det er heldigvis en bøyg jeg har overvunnet. Lestene er i Sandnes Toppull, båndene i Sandnes Sisu, mens Vottene er i Dalegarn heilo eller hegre.

Etterhvert nålebandt jeg også et sjal for å hjelpe meg å holde varmen. Det er bundet Dalegarn Hubro.

En liten edit: Bilde av serken med påsydde brikkevevde bånd.

Brikkeveving

En annen gammel håndarbeidsteknikk er brikkeveving. Denne teknikken brukes som regel til å lage pyntebånd eller belter til drakter, og brukes fortsatt til minst èn bunad. Nå er det neppe mange som lar seg imponere av mine bånd, men jeg legger inn et bilde likevel. Kanskje er det noen som får lyst til å prøve? Det aller første jeg laget er lengst til høyre. Jeg tror alle ble laget i Mor Åse ullgarn eller babyull (fås på Rema).

Båndene i det neste bildet har vært med på vikingmarked, derfor har de fått seg et magebelte med lengde og pris på. Disse ble laget i Rauma spælsaugarn som er èntrådig, det anbefales derfor ikke til brikkeveving fordi det slites lett, men det går altså an å bruke.

Nålebundne pulsvarmere, og en liten historietime.

Dette er mitt  første blogginnlegg.

Som en direkte følge av at jeg jobbet på et museum som formidler historie, og da spesielt vikingtid, ble jeg interessert i å lære meg gamle håndarbeidsteknikker. I de første innleggene kommer jeg til å vise fram tidligere arbeider, både for å ha et lite arkiv til å vise til når folk spør, men også for å vise progresjon.

Mens jeg studerte gjorde jeg nesten ingenting av hverken strikking eller hekling, og jeg er redd mye hadde gått i glemmeboka, de første tingene jeg laget bar derfor preg av at jeg var nybegynner på både den ene og andre måten.

Disse pulsvarmerne i Rosendahl ullgarn fra Nille ble imidlertid en fulltreffer, og jeg bruker dem ofte! Luen ble litt liten, så den koser seg stort sett i skuffen i gangen, når den ikke vises fram til nysgjerrige nålebindere.

Nålebinding er en gammel teknikk som kan spores tilbake til bronsealder. Når eldre mennesker snakker om om "bunningen" sin, så henviser det antageligvis til nettopp denne teknikken hvor man binder med èn nål. Teknikken er mer tidkrevende enn strikking og krever at man tar ny tråd ganske ofte, som ved sying. Men, det har den fordelen at det ikke rakner på samme måten. Dessuten er det ikke like statisk som strikking, noe mine armer liker godt.

Dette garnet er ganske tykt, men jeg har bundet de fleste i dobbel teknikk (med unntak av de blå, som er i enkel teknikk). Dobbel teknikk gir et tettere og strammere resultat enn enkel teknikk, tar mer garn og krever litt mer tid. Det går også an å binde i trippel teknikk, noe som fungerer fint for tynnere garn som lestegarn og lignende.